promus

Tysk

Ny essaysamling fra en av Tysklands mest profilerte forsvarsadvokater. Gjennom en rekke bøker, noveller og romaner har Ferdinand von Schirach satt søkelyset på temaer som forbrytelser, straff og soning. I "Ettermiddager" skriver han om milde sommermorgener, regnfulle ettermiddager og svarte netter. Historiene hans er lagt til Berlin, Pamplona, Oslo, Tokyo, Zürich, New York, Marrakech, Taipei og Wien. Det er korte fortellinger om det som forandrer livene våre, om tilfeldigheter, feile beslutninger og lykkens flyktighet.

Nachmittage

Hvor lite kan man velge å fortelle, og hvor mye kan man overlate til leseren? Og hvor begynner egentlig en historie, både i livet og i litteraturen. Kanskje der den slutter? I 2022 ble Judith Hermann bedt om å holde den årlige poetikkforelesningen ved Goethe-universitetet i Frankfurt, et oppdrag som bare tilfaller de største tyskspråklige forfatterne; Her skulle hun lette på sløret for å fortelle om forfattergjerningen bak tekstene, om arbeidet som har gitt noen av den tyskspråklige litteraturens mest stilsikre noveller og romaner. Vi skulle fortalt hverandre alt, er resultatet. Men det som kjennetegner Hermanns fortellinger er at hun aldri forteller alt. Her ungår hun i tillegg, så langt det lar seg gjøre, også å fortelle om skrivingen. Det vi får lese er derimot historier fra hennes eget liv. Fortellinger som minner om hennes fiksjonsunivers, men som er preget av det levde livet og virkelighetens tyngde. Judith Hermann skriver sitt liv, om en oppvekst i Berlin som ikke ligner andres, om familien og om mennesker hun har møtt som har preget henne, og dermed litteraturen hun skriver. Vi skulle fortalt hverandre alt handler om både litteraturen og livet og forbindelseslinjene mellom dem.

Wir hätten uns alles gesagt

Christoph Ransmayr (f. 1954) er en av Østerrikes absolutt betydeligste forfattere i dag. Nå er Ransmayr igjen aktuell med en roman som høstet enorme kritikker,  og det med et både dystopisk, men fantasifullt grensesprengende verk som tematiserer klimakrisen og økologisk sammenbrudd i et fremtidig Europa bestående av ørken, vannkrise krig og eksistensielle drama. Romanen "Fossefallmesteren" har minst to hovedtemaer. På den ene siden er den en dramatisk familiehistorie om menneskelig skyld og tilgivelse. Men denne er spunnet inn i en dystopisk fremtidsbeskrivelse av et Europa som er splittet opp i en lang rekke småstater og interesseområder i nasjonalistisk strid med hverandre og dominert av stormannsgale makthavere og funksjonærer som forsvarer sitt eget. Her dreier det seg først og fremst om å skaffe områdene tilstrekkelig med drikkevann. Bakgrunnen er en økologisk katastrofe, der stigende hav har fått store landområder til å forsvinne samtidig som innlandsområder er tørket ut til ørken.  I et brusende fossestryk styrter en turistbåt nedover de fryktede kaskadene i Den hvite elv i landet Bandon. Fem mennesker drukner. Fallmesteren, slusevokteren, hadde kunnet hindre denne ulykken. Da han et år etter katastrofen forsvinner, begynner hans sønn å tvile: Var hans rasende, fortidsbesatte far en morder? Letingen etter sannheten fører sønnen dypt inn i sin egen fortid.

Der Fallmeister

«Der hjemme» forteller om et brudd, og om en kvinne som legger mye bak seg og som har etablert seg på nytt langt nord. Hun skriver små brev til eksmannen, der hun forteller om det nye livet der hun har installert seg alene i et tomt hus hvor hun prøver å etablere nye vennskap og et forhold. Judith Hermann (1970) har tidligere gitt ut fire novellesamlinger og romanen «All kjærlighets begynnelse2 (2015). «Der hjemme» (2021) har allerede mottatt mange lovord og er nominert til Preis der Leipziger Buchmesse. Omtalen er utarbeidet av BS.

Daheim

«Det andre sverdet» begynte med hat, men endte i et slags ønske om ro fra eget sinn og sinne, noe som også er temaet i denne boken. Store konfrontasjoner ender med en slags forsoning. Hovedpersonen er en fruktdyrker som forstår at han blir oppfattet som gal og irrasjonell, drevet som han er av sinne og hat. Som i mange av Handkes bøker møter vi en vandrer. Han drar til sjøen, over sjøen og til et annet land. Her finner han seg selv på nytt og en ny tilværelse. Den østerrikske forfatteren Peter Handke (f. 1942) mottok i 2019 Nobelprisen i litteratur, og "Min dag i det andre landet" er den andre utgivelsen fra Handkes hånd etter tildelingen. Omtalen er utarbeidet av BS.

Mein Tag im anderen Land

Denne boka følger den samme hovedpersonen som i Christian Krachts debutroman “Faserland” (1995): en navnløs mann i slutten av tjueårene fra en velstående familie som reiser sørover fra Tyskland. Nå drar han på en ny reise inn i Sveits hvor han krysser spor med både sin egen familie og fortellerens egen familie. Boka går inn på Krachts egen familiehistorie, som sammenfaller med sveitsisk historie og deres mislykkede forsøk på det han kaller “de-nazifisering”. Romanens verden og vår virkelighet blander seg i hverandre i narrativet, og det selvbiografiske tar uforventede retninger. Omtalen er utarbeidet av BS.

Eurotrash

I denne romanen følger vi en navnløs mann i slutten av tjueårene fra en velstående familie. Han reiser sørover fra Nord-Tyskland ned til Bodensee og videre mot Zürich. I hendelsene som utfolder seg ender han opp med å bli en observatør heller enn en deltagende aktør, og mens han ser på sin egen generasjons undergang reflekterer han over ulykkelige barndomsminner. “Faserland" (1995) var Christian Krachts debutbok. Han har siden vunnet flere priser for sine verker, blant annet Swiss Book Prize og Wilhelm Raabe Literature Prize. Omtalen er utarbeidet av BS.

Faserland

En fransk kvinnelig journalist skriver en artikkel om en kvinne som hilste Nazi-Tysklands annektering av Østerrike med jubel. Kvinnen er moren til fortellingens jeg-person, og denne løgnen får han til å begi seg ut på det han beskriver som et “hevnfelttog”. Etter først å ha forsøkt å få noen andre til å utføre drapet, bestemmer han seg for å gjøre det selv. Han surrer rundt og observerer en rekke større og mindre fenomener, både blant mennesker og ute i naturen. Etter hver skyves hevntankene stadig mer i bakgrunnen, og bokens siste tredjedel blir en tekst om fred. Den østerrikske forfatteren Peter Handke (f. 1942) mottok i 2019 Nobelprisen i litteratur, og "Det andre sverdet" er den første utgivelsen fra Handkes hånd etter tildelingen. Omtalen er utarbeidet av BS.

Das zweite Schwert

Den middelaldrende tyske akademikeren Gilbert Silvester foreleser om skjeggmoter på film. Etter å ha drømt om sin kone Matildas utenomekteskapelige eskapader, forsøkt å konfrontere henne, for så å bli avvist, kaster han seg på et fly til Tokyo. Inspirert av den japanske poeten Basho vil han oppsøke Matsushima - Furuøyene. På en togstasjon i Tokyo hindrer Gilbert tilfeldigvis den unge japaneren Yosa fra å hoppe foran et tog, i det han vil spørre ham ut om skjegget hans. Uten særlig empati for den unge mannen ender Gilbert med å ta ham med ut på valfarten til de forjette furuøyene nord i Japan. I et poetisk og særegent språk beretter «Furuøyene» om en reise i en fremmed kultur, om et umake par på leting etter fotfeste i eget liv, med memoarene til en gammel haikumester som veiviser. Omtalen er utarbeidet av BS.

Sverre Dahl

Som oversetter

Emner knyttet til Sverre Dahl

Kontakt

Info

Nettstedet

Kontakt

Info

Nettstedet

Sverre Dahl

Som oversetter

Ettermiddager

Vi skulle fortalt hverandre alt

Fossefallmesteren : en kort historie om å drepe : roman

Der hjemme : roman

Min dag i det andre landet : en demonhistorie

Eurotrash : roman

Faserland : roman

Det andre sverdet : en maihistorie

Furuøyene

Emner knyttet til Sverre Dahl

Kontakt

Info

Nettstedet