En datter som hverken er barn eller voksen går langs elva Sava: mer sulten enn slektslojal spiser jeg kinnet, spiser det skinnende kinnet, det dattervendte kinnet, vendt mot mine sankehender, spiser skinnlivet fordi det skinner slik det skinner av kinnet fordi det blir holdt, spiser fedrene jeg holder i hendene.
