"Jeg heter Josefine og jeg er ni år. Nå har jeg det godt. For nå vet jeg at mange mennesker er glad i meg." Slik begynner denne boken om ni år gamle Josefine som bor i fosterhjem. Josefine kommer fra et voldelig hjem med foreldre som har alkoholproblemer. Barnevernet sørger for at hun kommer på barnehjem, der hun jevnlig får besøk av moren. Etter hvert blir det bestemt at Josefine skal få en fosterfamilie. Det betyr at Josefine nå har to familier. Før hun kom i fosterhjem, var Josefine redd for at hun ikke var snill nok til at noen kunne bli glad i henne. Nå tror hun bare det dersom hun er ordentlig lei seg. I "Da Josefine kom i fosterhjem" er det Josefine som forteller. Meningen er at barnestemmen skal beskrive virkeligheten slik den fortoner seg for et barn, usensurert og i barnets eget språk. Forfatteren har arbeidet med plassering av barn i fosterhjem, og er i dag engasjert i Kirkens Bymisjons arbeid for ungdom.
