Forfatteren regnet denne avhandlingen om kjærlighet (1822) som sitt hovedverk. Han mener det finnes fire former for kjærlighet: den lidenskapelige kjærlighet, den dannede kjærlighet, den fysiske kjærlighet og den forfengelige. Hans overordnede drivkraft for utredningene er behovet for en objektiv og ryddig sannhet om livets viktigste lidenskap. Kjærligheten er vakker, den er en verdi, den åpner menneskenes øyne for alt som er godt, riktig og høyverdig.