Villnis

13 år gamle Kit har nettopp flyttet til den gamle gruvebyen Stonygate sammen med foreldrene sine. Her bor de sammen med bestefar som Kit har et spesielt og nært forhold til. Den gamle mannen forer gutten med fortellinger om den gang gruvene var i drift. Han forteller om fortiden til menneskene som lever i Stonygate, om arbeidet i gruvene, om redsel, smerte, mot og samhold. Gjennom bestefars historier og Kits møte med jevnaldrende, da særlig den mystiske og litt sære John Askew, bygges det opp et spenningsforhold mellom fortid og nåtid, det som var og det som er. John er annerledes enn de andre barna. Han er en mester i å tegne og opptatt av Stonygates fortid, da særlig alle barna som opp gjennom historien har mistet livet i gruvene. Kit føler han burde holde seg unna, men drages samtidig mot alt det merkelige og dystre som John representerer, og når han inviteres med på Johns spesielle "dødslek" takker han ja. Fortellingen er velskrevet, engasjerende, mystisk og vital, og den har mange lag. Det handler om vennskap, fiendskap, mystikk og fantasi - og om hvordan nåtid og fortid henger sammen. Historien formidles gjennom Kit. Det er hans opplevelser, observasjoner og refleksjoner som står i forgrunnen, og gjennom Kits beskrivelser inviteres leseren til å reflektere over tilværelsens mangesidighet. Damm, 2002. 218 s.