Mondrian er maler. Han er snill og velmenende og glad i jobben sin. Han har en sjef som vil ha kontroll, og alt går bra inntil Mondrian heller vil hjelpe gamle damer over gata, enn å utføre arbeidet etter forskriftene. Da går det som det må, han mister jobben. Mondrian flytter på landet, lever på epler og maler stripete malerier, inntil sebraen gir han ny inspirasjon og han dekorerer sine omgivelser i savannens farger. Mondrian blir en anerkjent kunstner og folk strømmer til for å se hans verk. Bokas ide om talentets utvikling og rigiditetens fall er morsom. Handlingen har driv og språket flyter lett. Billedsidene er dyktig og oppfinsomt gjennomført i varme farger og står i godt samspill med teksten. Gyldendal Tiden, 1999.
