Martin er minst i familien. Det kan ha sine ulemper, men også sine fordeler ? noe Martin heldigvis er klar over og utnytter etter beste evne. Det går spesielt ut over pappa, som virkelig blir satt på prøve enkelte ganger. Boka gir innblikk i ulike hverdagsepisoder som alle skildres med vidd og humor og hvor særlig katten Burre har fått en naturlig plass. Perspektivet er lagt tett opp til Martin, hans behov og forståelseshorisont, men fortellerstemmen er voksen og beskriver også hendelser utenfor Martins rekkevidde, som den gangen Burre jaktet på bjellene til en naken, tannpussende pappa. Vekslingen mellom en barnlig og voksen erfaringshorisont fungerer godt og gjør boka velegnet til høytlesning. Den er skisseaktig illustrert. Første gang utgitt i 2002.
