Denne diktsamlingen tar utgangspunkt i fra filmens verden. Forfatteren bruker filmklisjeer, filmuttrykk, filmscener og klippteknikk for å si noe om ungdom og livet generelt. Tema er kjærlighet, forholdet mellom film og virkelighet og søking etter en egen identitet. Mange av diktene tar utgangspunkt i scener fra kjente filmer der formuleringen og beskrivelsen av scenen er forfatterens virkemiddel for å nå fram til leseren med et budskap som kanskje ikke var det man så i filmen. Det er mange spennende dikt av ujevn kvalitet, men likevel noe å strekke seg etter. Språket understreker temaet med lydmalende ord og korte vers som nærmest fungerer som kryssklipp i en film.
