En liten gutt skal skrive særoppgave om noen av de gamle i familien. Han tarfor seg mormors brødre. To av dem ble drept under tortur i tysk fangenskap, en unnslapp så vidt. Men det er ikke lett å finne ut av historiene deres. Rundt arbeidet med oppgaven utspiller det seg samtaler, men ikke alt som blir sagt er helt lett å forstå. Det er heller ikke reaksjonene, når oppgaven blir lest. Etterhvert blir dette også en oppgave for guttens far, Anders Johansen. For ham dreier det seg om å forstå hvorfor selv de mest heroiske handlinger "ikke er noe å snakke om". Resultatet er ikke blitt en tradisjonell bok om krigen. Her er historier som kaster lys over minnets og samtalens verdi, men også over verdien av glemsel og taushet. Gjennom fortidige og nåtidige situasjoner der det virkelig er livet om å gjøre, reises spørsmål om hva det vil si å lese og skrive - og å tegne, synge, tale, tie...