promus

Norsk (bokmål)

Norsk (nynorsk)

Mange forfattere baserer sine bøker på virkelige hendelser. Noen tar utgangspunkt i egen familie eller egne opplevelser, mens andre intervjuer nålevende mennesker og får tilgang til private arkiver. Hvordan forvalter de historiene de blir fortalt og tilliten de blir vist? I Mellom menneske og manus diskuteres følelser og dilemmaer som kan oppstå i møte med kilder, hvilke etiske overveielser forfatterne gjorde seg underveis i skrivingen og hvilke metodiske verktøy de benyttet seg av. For hvilke problemstillinger aktualiseres når man skriver en reiseskildring fra en fremmed kultur, biografi om et veldig kort liv, eller personlige dikt om rasisme? I denne antologien kan du lese elleve anerkjente forfattere som skriver om følelser, etikk og metode i litteraturen. Tekstene gir unike innblikk i hva som har skjedd i kulissene før bøkene deres utkom og ble viktige verk i offentligheten. Boka har bidrag fra Anne Bitsch, Terje Emberland, Shazia Majid, Katrine Nedrejord, Olaug Nilssen, Yohan Shanmugaratnam, Simen Sætre,Line Ørnes Søndergaard, Espen Søbye, Brynjulf Jung Tjønn og Demian Vitanza. Forord av redaktørene Anne Bitsch og Merete Røsvik.

Mellom menneske og manus

Marte Michelets bok «Hva visste hjemmefronten» fra 2018, som tok for seg deportasjonen av de norske jødene i 1942, ble gjenstand for mye diskusjon i norsk offentlighet. Historikerne Elise B. Berggren, Bjarte Bruland og Mats Tangestuen kom i 2020 med en bok som stilte seg kritisk til Michelets kildebruk, og på nytt blusset debatten opp. I «Hva vet historikerne» ser Espen Søbye på hva som har kommet ut av ordskiftet. Han stiller blant annet spørsmål om man har kommet nærmer noen svar på årsakene til at så mange norske jøder ikke klarte å unnslippe forfølgelsen, om man fortsatt kan si at det er hold i Michelets påstander og hva som er det faglige grunnlaget for historikernes kritikk mot Michelets bok. Omtalen er utarbeidet av BS.

Hva vet historikerne?

Under den tyske okkupasjonen av Norge innførte tyskerne og NS-regimet sensur, fengsling av forfattere, nazifisering av forlag og utgivelseskampanjer av ideologisk godkjente bøker. Norske forfattere forholdt seg til dette på ulike måter. Noen gjorde opprør, mens noen sluttet seg til NS eller bisto kulturpolitikken deres. Etter frigjøringen i 1945 oppfordret Hjemmefronten alle kunstnerorganisasjoner om å ta et oppgjør med medlemmene sine for såkalt unasjonalt virke, og Den norske forfatterforeningen opprettet en «Æresrett». 18 medlemmer ble varig ekskludert på grunn av NS-medlemskap, og 17 medlemmer fikk eksklusjoner, karantener eller bøter, blant dem André Bjerke, Alf Larsen og Herman Wildenvey. Denne boka undersøker bakgrunnen for dommene, hvilken rolle litteraturen spilte i Norge under krigen, og setter Æresretten i sammenheng med etterkrigsoppgjøret generelt. Omtalen er utarbeidet av BS.

På æren løs

Denne fremstillingen av Norges historie etter Grunnlovens tilblivelse tar utgangspunkt i temaer som ofte har kommet i skyggen av den offisielle historieskrivingen. Her skildres landet med vekt på arbeidernes kamp, revolusjonære strømninger og folkekultur. Industrihistorie, klassekamp og striden mellom bygd og by beskrives side om side med oljevirksomhet, sport og medieutvikling. Ifølge forfatterne er det like før Dovre faller. Å være bonde har blitt deltidsarbeid, fiskerne er nær utrydningstruede og vi har fått vårt første reaksjonære parti med FrP. Hvor skal dette ende? Boken beskrives av forlaget som kompromissløs historiefortelling sett fra venstre.

Dovre faller

Kathe Lasnik er 15 år og elev ved Fagerborg skole. Foreldrene hennes kom til Norge fra Litauen som flyktninger i 1908 og bosatte seg på Grünerløkka. På "Spørreskjema for jøder i Norge" fra 1942 svarte Kathe under rubrikken "Når kom De til Norge", at hun alltid har vært der. Ti dager senere blir hun og resten av familien sammen med 532 andre jøder fraktet bort med troppetransportskipet Donau. 1. desember blir Kathe Lasnik drept i konsentrasjonsleiren Auschwitz-Birkenau. I denne boken bruker Espen Søbye biografimetoden til å beskrive et vanlig menneske som vokste opp i Norge i mellomkrigstiden. Forfatteren følger familien Lasniks historie, fra de kom til Norge og til de ble drept. Fordi hele familien ble forsøkt utryddet har forfatteren støtt på historiske vanskeligheter: kilder som fotografier, papirer og eiendeler har blitt ødelagt. To av søstrene hennes klarte å komme seg til Sverige i tide. Omtalen er utarbeidet av BS.

Kathe, alltid vært i Norge

277 s. (Maxibok) ISBN 82-03-26054-3 Han het Ole Arthur Antonisen før han ble forfatteren Arthur Omre. På sluttenav sitt liv ble han oppfordret til å skrive sin selvbiografi. Han la den bort med begrunnelsen "mitt liv har vært for jævlig". Imidlertid bekreftet han at det var mye selvbiografisk stoff i "Flukten" og "Smuglere", men det var pyntet på. Denne boka er den første biografien over den merkelige mannensom ble en av Norges mest særpregede og spennende forfattere, og som selv levde et liv som overgikk de fleste romaner. Forfatteren Espen Søbye er magister i filosofi.

Ingen vei hjem

Randaberg Kommune

Bøker som ligner på “{title}”

Titler i huskeliste

Utestående gebyr og titler knyttet til gebyr

titler

Andre verdenskrig

Jøder - Norge - Holocaust

Arthur Omre (forfatter), 1887-1967

Kathe Rita Lasnik, 1927-1942

Forfatterskap

Historie - Forskning

Jøder - Holocaust

Motstandsbevegelser - Norge - Verdenskrigen, 1939-1945 : militær historie

Norge - Historie - 1940-1945

Norge - Historie

Espen Søbye

Som forfatter

Som medarbeider/bidragsyter

Emner knyttet til Espen Søbye

Kontakt

Info

Nettstedet

Kontakt

Info

Nettstedet

Espen Søbye

Som forfatter

Mellom menneske og manus : følelser, etikk og metode i litteraturen

Hva vet historikerne? : om hjemmefronten og deportasjonen av jødene

På æren løs : krigen, litteraturen og æresretten

Dovre faller : Norge 1814-2014

Kathe, alltid vært i Norge : biografi

Ingen vei hjem : Arthur Omre : en biografi

Som medarbeider/bidragsyter

Dovre faller : Norge 1814-2014

Emner knyttet til Espen Søbye

Kontakt

Info

Nettstedet