promus

Norsk (bokmål)

Årene går. Tiden blir borte. For ikke så lenge siden hadde de to barn i huset, så har plutselig barndommen tatt slutt. Hva står igjen? «All den tiden jeg lengtet etter/ kommer nå.»  Diktene i Hva ville Freud sagt befinner seg i denne ventetiden, blant barna og bøkene, blant koppen med kaffe og glasset med vin. De handler om ensomhet, men også lengselen etter å være alene, og hvordan den ene følelsen kan romme den andre.

Hva ville Freud sagt

I denne diktsamlingen utforsker Hege Woxen hverdagen og livet. Det er en prøvende tilnærming til et tomrom, eller en ensomhet som vil inntre når dikter-jeget forlates, eller tilbringer tid alene, løst fra de barna og menneskene som til vanlig omkranser livet hennes. Hun samtaler med dem, og med andre poeter og forfattere. Diktene sier noe om skjørheten i livskonstruksjonen, om sorgen over barndomstiden som får en ugjenkallelig slutt og mennesker som aldri vil komme tilbake. Omtalen er utarbeidet av BS.

Alle mine levende

I et hus mellom fjellene sitter en kvinne og skriver. Hun lever et avsondret liv på landet, omgitt av mann, barn og bøker. Hver dag er den samme. Stillheten etter at familien har forlatt huset om morgenen, dyrelivet utenfor kjøkkenvinduet, ettermiddagene med middager, tv og aktiviteter. Diktene i «Krigeren på fanget» balanserer mellom det hverdagslige og de store spørsmålene, mellom tull, trøst og tungsinn, mellom lengselen etter å være alene og frykten for å være ensom. Omtalen er utarbeidet av BS.

Hege Woxen

Som forfatter

Emner knyttet til Hege Woxen

Kontakt

Info

Nettstedet

Kontakt

Info

Nettstedet

Hege Woxen

Som forfatter

Hva ville Freud sagt : dikt

Alle mine levende : dikt

Krigeren på fanget : dikt

Emner knyttet til Hege Woxen

Kontakt

Info

Nettstedet