Dette er en diktsamling om å være virkelig og uvirkelig, om å kjempe mot seg selv og å gå i ett med seg selv, og om å lete etter sin plass i verden. I diktene finnes en sol som brenner, barn som synger som de døde, en munn som prater, havet, og kjærligheten. Bendik Vada ble nominert til Tarjei Vesaas’ debutantpris for sin første diktsamling, «Vak», i 2017. Omtalen er utarbeidet av BS.
